Anmeldelse: Day after tomorrow, Joan Baez

Joan Baez er var en viktig kvinne i Dylans liv. Hun slo igjennom før Dylan og Baez var folk-bevegelsens vakre engel med en klokkeklar stemme. Baez introduserte Dylan for sitt publikum og tok han med på sin turne. Etter at Dylan slo igjennom, dro han henne med på turne som sin kjæreste – uten at hun fikk opptre eller synge en tone. Forholdet mellom dem tok slutt i 1965 da Dylan dumpet henne etter alle kunstens regler og giftet seg med Sara Lownds. Dylan satte imidlertid dype spor i Baez og frarøvet henne massevis av selvtillit. I sangen “Diamonds And Rust”, som kanskje er den beste hun har laget, skriver hun: ” Well, I'll be damned , Here comes your ghost again” og fortsetter “ As I remember your eyes , Were bluer than robin's eggs, My poetry was lousy you (Dylan) said”. Han bidro i alle fall til at hun skrev en perle av en sang …

Baez har utgitt massevis av plater, mye basert på andres materiale. Hun er ironisk nok kanskje den som har utgitt flest Dylan-covere. Hennes siste plate kom i 2008. Hun er en aldrende kvinne på godt over seksti. Stemmen er ikke det den engang var og hun kunne lett havnet i ”dame i kirkekor med sprukken stemme og permanenthår”-kategorien. Det gjør hun ikke. Både produsenten Steve Earle og Baez selv forstår at den rustikke og lett hese stemmen, har så mye patina og karakter at det er nok i seg selv. Hun prøver ikke på å nå fordums høyder. Hun prøver ikke å late som hun er ung og fager. I stedet utnytter hun sitt nye utgangspunkt og har laget en flott utgivelse trygt forankret i viseland. Baez har også vært klok nok til å basere utgivelsen på andres arbeider. Vi finner sanger av blant andre Elvis Costello, Steve Earl og Tom Waits. Albumet er lekkert produsert og fungerer i mine ørere utmerket. Gjennomgående synger hun flott og avbalansert, bortsette fra på ”Jerico Road” som er en forbausende blodfattig gospelvariant. Men det er unntaket.

Joan Baez spiller på Sentrum scene i Oslo 1. Desember. Dersom hun holder samme nivå som på hennes siste livealbum ”Ring them bells” kan det bli en flott konsert med en av sekstitallets aller største stjerner.


Fidelity 39, Stein Arne Nistad