Anmeldelse: Bob Dylan Remasters:

New Morning
The Basement Tapes
Before the Flood

Jeg har tidligere i denne spalten vært kritisk til hvor langt Sony skal presse Dylan-sitronen. Rett før Dylan kommer med sin 33 studioplate ”Together through life” (som kommer i tre-fire utgaver og som jeg kommer tilbake til i neste utgave av Fidelity), gir Sony ut remastrede utgaver av tre av Dylans tidligere plater.

Å oppgradere lyden på Dylans utgivelser er et prosjekt Sony har hatt gående snart i ti år. Mange husker sikkert det store løftet hvor femten av Dylans utgivelser kom i remastret hybrid CD/SACD (endog noen i 5.1 miks) samtidig. Med disse tre siste utgivelsene er faktisk Sonys oppgraderingsprosjekt i ferd med og fullføres.

Spørsmålet er selvsagt om det er verdt å investere i disse nye utgivelsene? For meg er svaret veldig enkelt. For det første ble de originale CD utgivelsene gitt ut på et tidspunkt hvor CD teknologien ikke var kommet veldig langt. I tillegg var mange av utgivelsene basert på ganske slurvete opptak eller mikser. Det verste eksemplet var ”Street Legal” som både på CD og LP var en nokså blodfattig affære, preget av et flatt lydbilde med svært begrenset dynamikk. Først i 1999 kom platen i remikset og remastret utgave som ytet mesterverket full rettferdighet.

Også på disse tre siste utgivelsene som nå foreligger gjør den lydmessige oppgraderingen at platene fremstår ganske annerledes enn de gamle CD- og faktisk også LP-utgavene. Aller tydeligst er dette på ”New morning” som av mange er regnet som en av Dylans mer middelmådige utgivelser. I den nye utgaven fremstår utgivelsen langt mer homogen, og ikke minst musikalsk. Detaljer i lydbildet, økt dynamikk og ikke minst det faktum at både stemmer og instrumenter fremstår langt klarere og mer profilert, gjør at utgivelsen blir ”ny” og spennende å lytte til.

Klassikeren ”The Basement tapes” som Dylan og the Band spilte inn i en kjeller i Woodstock har også fått et betydelig løft. Den sirkulerte som bootleg frem til midten av syttitallet før CBS fant tiden inne til å gi den ut. Platen har alltid vært preget av at dette i utgangspunktet var demotaper som det aldri var planlagt at skulle utgis. Likevel har en på denne utgivelsen på mystisk vis greid å skape akseptabel lyd hvor økt dynamikk og klarhet er stikkord. Dessuten er The Basement tapes” i utgangspunktet en ufattelig bra plate som til fulle dokumenterer magien mellom Dylan og The Band.

Denne magien preger også konsertalbumet ”Before the flood” som kom i 1974. ”På sitt beste er dette det sprøeste og sterkeste rock and roll som noensinne er innspilt. Alle lignende konsertalbum faller pladask. The Rolling Stones er mekaniske dukker i sammenligning, The Faces bare slurvete, The Grateful Dead positivt stille.” skrev den sagnomsuste kritikeren Robert Christgau da platen kom. På denne nye utgivelsen er klarheten, detaljene, magien og energien enda tydeligere. Dylans og The Bands nærvær, musikalitet og kreative kraft på ”Befoor the Flood” krysser både tid og rom.

Fidelity 38, Stein Arne Nistad