mandag 3. august 2009
Narum: ”Samma hen du fær”
Det er sjelden jeg virkelig gleder meg til en utgivelse, men debutalbumet til søskengruppa Narum hadde jeg utrolig store forventninger til. Årsaken var forsmaken, ”Je veit et stelle”, som kom i vinter. Det er en utrolig vakker sang, hvor den sjeldent poetiske teksten synges på kav totning og med et smektende orgel og pianoarrangement som bakteppe. Hele sangen bar preg av et ekstremt godt musikalsk og poetisk håndverk. Jeg var rett og slett solgt!
Narum er et familieprosjekt, dog med en viktig krumtapp, Lars Christian Narum, som flyttet til Eina og fikk tak i et gammelt ærverdig piano. Pianostemmeren omtalte det som et håpløst tilfelle. Lars Christian er musiker på heltid. Han trakterer tangentinstrumenter i Hellbillies. Derfor måtte han uansett øve … og ut av det hanglete pianoet kom det låter. Han tok et nytt skritt og begynte å skrive tekster til. Han fikk søstera Benedikte til å gjøre en demo. Men det låt ikke riktig før Benedikte foreslo at det skulle synges på totning. Da funka det, og da bror og studioeier Jon Anders ble med, var trioen komplett - og Narum en realitet.
Debutalbumet til Narum er faktisk noe av det fineste jeg har hørt. Det er mange grunner til det. Musikalsk står albumet fjellstøtt og piano- og orgelarrangementene, som er det bærende musikalske virkemiddelet, er ren nytelse. Uttrykket ligger i roots- , vise- og countryland – og da i den beste betydningen av disse ordene.
Narums tekster er det verdt å trekke frem. De er poetiske, vakre og full av sjel og innhold. At de synges på totning tilfører en dimensjon som hever dem og underbygger det poetiske. Det er lett å forstå at bokmålsversjonene nok fremsto mye flatere.
Benedikte Narum Johansen har en uttrykksfull, var og vakker stemme som kler både låtene og tekstene. Lyden og produksjonen er flott. Det er lenge mellom hver gang klangen og sanseligheten i enkle pianoarrangementer formidles som her. ”Kolbu” er en nydelig låt. Den er et godt eksempel på hvor enkelt og flott det kan gjøres. Det samme gjelder ”Jeg veit et stelle” og radiohiten ”Samma hen du fer”. Norums debut er intet mindre enn en fantastisk utgivelse som jeg egentlig ikke kan få anbefalt sterkt nok! Får du anledning bør du få med deg gruppa live på høstens turne. Narum er definitivt et band som vil sette spor. En formidabel debut!
Se video: http://vimeo.com/5373971
Kommer i Fidelity 40
“The Definitive Leadbelly”
I musikkhistorien finnes det noen som har satt viktige spor og blitt legender. Leadbelly er en av dem. En legende verdig er det selvsagt uklart når han ble født. Og historien er ispedd både kjærlighet, rus og død. Leadbellys repertoar og formidling av både tradisjons- og eget stoff gjør han til en viktig musikalsk hjørnestein. Hans musikk påvirket mange artister og derigjennom hvordan moderne roots-, folk- og bluesmusikk har utviklet seg.
Huddie William Ledbetter som han het ble trolig født i Mooringsport, Louisiana, 23. januar 1888 og døde i New York, 6. desember 1949. Leadbelly skrev egne sanger. Det aller viktigste var likevel at han sugde til seg og kunne spille massevis av tradisjonelt stoff. Som musiker startet karrieren hans da han fulgte den blinde folkesangeren Blind Lemon Jefferson på turneer i Sørstatene. Begge forvaltet den samme musikalske arven i form av folkeviser, blues og negro spirituals. Leadbelly spilte enn haug instrumenter som piano, mandolin, munnspill, fele og trekkspill. Hovedinstrumentet hans var likevel akustisk 12-strengs gitar som han trakterte etter alle kunstens regler og han omtale seg selv som ” King among the world's 12 string guitarists”.
Artistnavnet er på gravstøtten hans skrevet som Lead belly, og betyr egentlig blymage. Han levde i og for seg opp til navnet sitt. Leadbelly hadde en lang og litt mystisk historie med politiet. I 1918 fikk han en dom på 30 år for mord, men ble sluppet fri allerede i 1925. I 1930 fikk han en ny dom på ti år for mordforsøk.
I den Amerikanske musikkhistorien er det noen nøkkelpersoner som virkelig har bidratt til å dokumentere tradisjonsstoff. En av dem er Harry Smith, som samlet ”Anthology of American Folk Music” med 84 folk- og countryinnspillinger fra USA hentet fra 1920- og 1930-tallet. Denne Antologien spilte en viktig rolle for oppblomstringen av folkemusikk i USA på 1950-tallet og 1960-tallet. Like viktig som Smith er kanskje den amerikanske folkemusikksamleren John Lomax og sønnen Alan Lomax som kom i kontakt med Leadbelly.
Lomax gjorde de første opptakene med Leadbelly i fengslet mens han satt inne for mord. Han fikk benådet Leadbelly i 1934. Leadbelly tryglet Lomax om å bli hans sjåfør på hans reiser rundt i USA. Laedbelly fikk ja og sammen dro de på kryss og tvers gjennom Sørstatene, hvor de gjorde lydbåndopptak og møte folke- og bluessangere, mens Leadbelly spilte der det falt seg. John og Alan Lomax skrev en bok om Leadbelly og bidro til at han fikk spille inn plate. I de følgende årene opptrådte han både på nattklubber, universiteter og skoler. Leadbelly fikk etterhvert store alkoholproblemer. Det gjorde at Lomax fant det nødvendig å avslutte samarbeidet midt i en turne. Han sendte Leadbelley hjem, men ga det utestående honoraret til Ledabellys kone, slik at pengene bokstavelig talt ikke skulle drikkes opp. Dette gjorde at vennskapet med John Lomax tok en brå slutt. Det endte i stedet opp som en bitter strid om penger. Alan Lomax tok imidlertid opp tråden – og bidro til at Leadbelly kom seg på fote og opptrådte regelmessig på radio frem til sin død.
Noen av de mest kjente låtene etter Leadbelly er ”Good Night Irene” som ble en stor hit etter Leadbellys død. Andre av hans kjente sanger er ” Midnight special” og ”Cottonfields” som ble spilt inn av The Beach Boys. Nirvana spilte inn ”Where Did You Sleep Last Night” på sitt MTV Unplugged album og det ble en kjempehit. Også Abba og Stones har gjort suksess med Leadbellys sanger.
Etter hans død er Leadbellys sanger blitt standardlåter på visesangeres og bluesartisters repertoar. Derfor er Leadbelly å regne som en av gudfedrene til moderne blues, rock og folk.
Den helt nye samlingen ”The definitive Leadbelly” er en flott dokumentasjon av hans musikk. Innspillingene fra 1920 til 1949 har naturlig nok vekslende kvalitet selv om lyden er praktfullt digitalt restaurert. Likevel formidler både stemningen og sounden amerikanske folkemusikks opphav. Her fornemmes både tidsånden, naturen og til og med lukta fra den amerikanske landsbygda – omtrent slik Cohen-brødrene skildrer det i den fantastiske filmen ”O Brother, Where Art Thou?”. En del av Leadbellys låter danner faktisk bakteppet til denne filmen.
Leadbelly-samlingene omfatter over åtti låter samt en DVD med intervjuer og sjeldne fotografier. I tillegg er den utstyrt med et lite hefte. Samlingen er et historisk dokument, som gir musikalsk og biografisk innsikt i røttene til Dylans, Stones og en drøss av andre artisters musikk. ”The Definitive Leadbelly” er amerikansk blues og folk i sin mest originale tapning.
Huddie William Ledbetter som han het ble trolig født i Mooringsport, Louisiana, 23. januar 1888 og døde i New York, 6. desember 1949. Leadbelly skrev egne sanger. Det aller viktigste var likevel at han sugde til seg og kunne spille massevis av tradisjonelt stoff. Som musiker startet karrieren hans da han fulgte den blinde folkesangeren Blind Lemon Jefferson på turneer i Sørstatene. Begge forvaltet den samme musikalske arven i form av folkeviser, blues og negro spirituals. Leadbelly spilte enn haug instrumenter som piano, mandolin, munnspill, fele og trekkspill. Hovedinstrumentet hans var likevel akustisk 12-strengs gitar som han trakterte etter alle kunstens regler og han omtale seg selv som ” King among the world's 12 string guitarists”.
Artistnavnet er på gravstøtten hans skrevet som Lead belly, og betyr egentlig blymage. Han levde i og for seg opp til navnet sitt. Leadbelly hadde en lang og litt mystisk historie med politiet. I 1918 fikk han en dom på 30 år for mord, men ble sluppet fri allerede i 1925. I 1930 fikk han en ny dom på ti år for mordforsøk.
I den Amerikanske musikkhistorien er det noen nøkkelpersoner som virkelig har bidratt til å dokumentere tradisjonsstoff. En av dem er Harry Smith, som samlet ”Anthology of American Folk Music” med 84 folk- og countryinnspillinger fra USA hentet fra 1920- og 1930-tallet. Denne Antologien spilte en viktig rolle for oppblomstringen av folkemusikk i USA på 1950-tallet og 1960-tallet. Like viktig som Smith er kanskje den amerikanske folkemusikksamleren John Lomax og sønnen Alan Lomax som kom i kontakt med Leadbelly.
Lomax gjorde de første opptakene med Leadbelly i fengslet mens han satt inne for mord. Han fikk benådet Leadbelly i 1934. Leadbelly tryglet Lomax om å bli hans sjåfør på hans reiser rundt i USA. Laedbelly fikk ja og sammen dro de på kryss og tvers gjennom Sørstatene, hvor de gjorde lydbåndopptak og møte folke- og bluessangere, mens Leadbelly spilte der det falt seg. John og Alan Lomax skrev en bok om Leadbelly og bidro til at han fikk spille inn plate. I de følgende årene opptrådte han både på nattklubber, universiteter og skoler. Leadbelly fikk etterhvert store alkoholproblemer. Det gjorde at Lomax fant det nødvendig å avslutte samarbeidet midt i en turne. Han sendte Leadbelley hjem, men ga det utestående honoraret til Ledabellys kone, slik at pengene bokstavelig talt ikke skulle drikkes opp. Dette gjorde at vennskapet med John Lomax tok en brå slutt. Det endte i stedet opp som en bitter strid om penger. Alan Lomax tok imidlertid opp tråden – og bidro til at Leadbelly kom seg på fote og opptrådte regelmessig på radio frem til sin død.
Noen av de mest kjente låtene etter Leadbelly er ”Good Night Irene” som ble en stor hit etter Leadbellys død. Andre av hans kjente sanger er ” Midnight special” og ”Cottonfields” som ble spilt inn av The Beach Boys. Nirvana spilte inn ”Where Did You Sleep Last Night” på sitt MTV Unplugged album og det ble en kjempehit. Også Abba og Stones har gjort suksess med Leadbellys sanger.
Etter hans død er Leadbellys sanger blitt standardlåter på visesangeres og bluesartisters repertoar. Derfor er Leadbelly å regne som en av gudfedrene til moderne blues, rock og folk.
Den helt nye samlingen ”The definitive Leadbelly” er en flott dokumentasjon av hans musikk. Innspillingene fra 1920 til 1949 har naturlig nok vekslende kvalitet selv om lyden er praktfullt digitalt restaurert. Likevel formidler både stemningen og sounden amerikanske folkemusikks opphav. Her fornemmes både tidsånden, naturen og til og med lukta fra den amerikanske landsbygda – omtrent slik Cohen-brødrene skildrer det i den fantastiske filmen ”O Brother, Where Art Thou?”. En del av Leadbellys låter danner faktisk bakteppet til denne filmen.
Leadbelly-samlingene omfatter over åtti låter samt en DVD med intervjuer og sjeldne fotografier. I tillegg er den utstyrt med et lite hefte. Samlingen er et historisk dokument, som gir musikalsk og biografisk innsikt i røttene til Dylans, Stones og en drøss av andre artisters musikk. ”The Definitive Leadbelly” er amerikansk blues og folk i sin mest originale tapning.
Kommer i Fidelity 40
Abonner på:
Innlegg (Atom)